Nasjonalmuseet

Materialer og innredning som skal eldes godt brukes både i de offentlige rommene og på de ansattes arbeidsplasser.

Nesten ti år etter at Stortinget godkjente planene for Nasjonalmuseet i Oslo, står det klart for åpning. Nordens største kunstmuseum blir et imponerende landemerke og et sentrum for kunst, arkitektur og design i Norge.

Midt i byen, blant noen av Oslos mest fremstående bygninger, finner vi det nye Nasjonalmuseet. Nobels Fredssenter, Akershus festning og Oslo rådhus skal alle stifte bekjentskap med et stramt bygg på fem etasjer på den gamle Vestbanetomten ved Oslofjorden.

Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Kunstindustrimuseet og Nasjonalmuseet – Arkitektur er slått sammen, og i det nye Nasjonalmuseet skal verk fra hele samlingen vises under ett og samme tak. Her forventes 750 000 årlige besøkere og i museets rundt 90 utstillingsrom kan over 5000 verk presenteres samtidig. Herunder Edvard Munchs mest ikoniske bilde Skrik og et av Vincent van Goghs siste selvportretter.

Det nye museet er et kulturbygg av sjelden størrelse. Det totale arealet for bygningen strekker seg over 54.000 kvadratmeter og kulturbygget blir dermed Nordens største i sitt slag. Med en fasade i skifer og en 130 meter lang lysende utstillingshall på taket blir bygget vanskelig å overse for byfolk og turister i havneområdet.

Utforming av kulturhistorie

Det er ikke bare i publikumsarealene arkitektur og design kan sees, hver del av bygget holder et høyt arkitektonisk nivå. Huset er tegnet av det tyske arkitektfirmaene Kleihues + Schuwerk og Dyrvik Arkitekter og de norske interiørarkitektene Cadi + Kaels har i nært samarbeid stått for innredningen i byggets administrative deler – kontorarealer, mottaksområder, formidlingsarealer, verksteder og konserveringsrom.

– Vi som har vært delaktige i dette prosjektet har vært med på å utvikle designhistorie. Museet huser den norske kulturarven med verk som både blir stilt ut og restaurert. Alle arealer i bygget er utformet for å gjøre kunst tilgjengelig og møte mennesker på en moderne måte, sier Morten Kaels, ansvarlig interiørarkitekt fra Kaels Studio.

Visjonen for et museum av internasjonal klasse er muliggjort gjennom et nært samarbeid mellom Nasjonalmuseet og Cadi + Kaels. Statsbygg er oppdragsgiver og Input interior er hovedleverandør av møbler og innredning til prosjektet.

– Dette er et kulturbygg som skal være en del av bybilde i flere hundre år og vi er ydmyke for å være delaktige i dette prosjektet. Å skape skreddersydde arbeidsmiljøer har vært vår høyeste prioritet og derfor har vi blant annet vært på fabrikkbesøk for oppfølgning av detaljering og produksjon med interiørarkitektene og prosjektgruppen. Dette har bidratt til at vi har funnet spesialtilpassede løsninger for Nasjonalmuseet, sier Knut Herman Otterbech, prosjektleder fra Input interior.

Jon Geir Placht, prosjektdirektør for bygg og brukerutstyr i Nasjonalmuseet, forteller at museet er svært fornøyde med resultatene.

– Som museum har vi noen helt spesifikke behov. Gjennom hele prosessen har funksjon stått i høysetet, og interiørarkitektene har sammen med Input interior hjulpet oss med å definere og finne løsninger som understøtter vår måte å jobbe på.

Bevisste og bærekraftige valg

Norsk design og unike materialvalg har vært tilbakevendende temaer i utformingen av bygget. Fasaden er kledd i skifer fra Klevanbruddet sør for Oppdal og store deler av innredningen kommer fra norske produsenter.

– Dette er Norges nasjonalmuseum for kunst, arkitektur og design. Vi har derfor hatt fokus på å jobbe med nasjonale produsenter og designere, noe som også er en miljømessig styrke, sier Cadis ansvarlige interiør- arkitekt Kaja Kosonen Geiran.

Statsbygg har jobbet aktivt for å redusere klimapåvirkningen. Lokal oppvarming og kjøling fra Oslofjorden, bruk av lavkarbonbetong – og et nytt system for valg av innredning har vist seg å gi miljøgevinster.

– Interiørarkitektene har sammen med prosjektets miljørådgiver laget et system for å vurdere miljø og kvalitet gjennom sporing ned på detaljnivå. Vi ble bedt om å utforme et leverandørkjedekart og kunne da følge hver del av et produkt, helt ned til «skrue og mutter», for å se hvor komponentene kom fra og hvor de ble satt sammen. Statsbygg har hatt høye miljøambisjoner i alle deler av prosjektet, også i interiøret, og systemet ble verdifullt for innkjøp av bærekraftige produkter, sier Knut Herman Otterbech.

Interiør som passer sammen

Både kontorer og mer praktisk orienterte arbeidsplasser som snekker, verksteder og konserveringsrom er spesielt utviklet for huset. Å skape en rød tråd og forene hver del av virksomheten har vært en av de store utfordringene i utformingen av en inkluderende arbeidsplass.

– Designbyrået Metric Design utviklet en ny grafisk profil med en fargepalett bestående av fem farger.
Fargene i paletten er overført til nyanskaffede møbler og inventar for å skape et enhetlig estetisk uttrykk på inventar som går igjen i ulike soner i huset. Vi har blant annet designet en unik tralleserie som museet benytter i ulike funksjoner. Når trallene flyttes mellom utstillings- og konserveringsrom, fyller de også et formål som designelementer i museet, sier Kaja Kosonen Geiran.

Solide materialer som eik, kalkstein, marmor og bronse er gjennomgående i bygget. For å kombinere byggets materialer med frittstående møbler, laget Cadi + Kaels en overordnet designguide.

Det vil fungerer som et styringsdokument for interiørarkitektene og Input interior som skal fortsette å arbeide med Nasjonalmuseet også etter åpningen.

– Designveilederen skal være et verktøy for å sikre at all innredning som tilføres samsvarer med byggets eksisterende arkitektur. Det er varierende materialuttrykk i de ulike delene av bygget og designveilederen sørger for at den estetiske helheten lever videre i fremtiden, fortsetter Kaja Kosonen Geiran.

I det nye museet møtes kunst, arkitektur og design under samme tak. Den nye innredningen er designet for å legge til rette for arbeid med verk både innenfor og i skjæringspunktet mellom alle disse kunstformene.

– Mantraet er at hele huset er en arbeidsplass, uavhengig av hvilken del av virksomheten den ansatte tilhører. Alle deler av interiøret har blitt koblet sammen, selv om de er helt forskjellige, og vi har gjort dette for å skape en felles Nasjonalmuseumsidentitet og gjøre det enklere for virksomheten, sier Morten Kaels.

Minneverdige møteplasser

De fleste selskaper og offentlige virksomheter har møteplasser for sine ansatte. Få har møteplasser som Nasjonalmuseet. Museet har en stor samling av designhistoriske møbler og i de nye kontorlandskapene har de fått hovedrollen.

– For å lage møteplassene kunne vi valgt vanlige stoler og bord, som til hvilken som helst møteplass. Men i stedet valgte vi, sammen med Nasjonalmuseets kuratorer, å velge ut møbler som representerte spesielle perioder og brudd i norsk designhistorie og sette dem sammen til møteplasser, sier Morten Kaels.

Hver møteplass har sitt eget uttrykk med en sterk visuell identitet og tar utgangspunkt i alt fra den optimistiske etterkrigstiden til dagens miljøutfordringer.

– Tanken var både å komplettere et åpent arbeidsmiljø med et funksjonelt område, men også å fremheve Nasjonalmuseet som designmuseum og skape identitet internt. Møteplassene er helt spesielle i utformingen og hvert område inneholder tekster som forteller en designhistorie, fortsetter Morten Kaels.

Nye møter med kunst

Lyshallen på taket av Nasjonalmuseet er et spesialdesignet utstillingsrom som blir det første i sitt slag. Et tynt lag med marmorplater mellom to glasslag utgjør ytterveggene, som er valgt spesielt med tanke på å gi fasaden et særpreg. 9000 energieffektive LED-lamper skaper et mykt lys gjennom veggene, både innvendig og utvendig.

Det nye Nasjonalmuseet har også lagt ned ressurser på å inspirere og engasjere flere barn og unge til å interessere seg for kunst og kultur. Ikke bare gjennom spesialtilpassede utstillingsrom og verdenskjente verk, men også gjennom praktisk arbeid med ulike kunstformer.

– Nasjonalmuseet har hatt som visjon å «skape nye kunstentusiaster» og en del av vårt oppdrag har vært i tett samarbeid med museets formidlere å innrede verksteder og atelierer som lar publikum engasjere seg i virksomheten. Skoleklasser med elever vil få muligheten til å lage kunst og det åpner for en helt annen opplevelse for besøkende. Ikke bare se på kunst, men å være en del av den, sier Kaja Kosonen Geiran.

La oss kontakte deg

Skriv inn opplysningene dine nedenfor, så tar vi kontakt med deg.

    Takk for din henvendelse

    Vi kommer tilbake til deg så snart som mulig.

    Til skjemaet
    Oops

    En feil har oppstått, vær vennlig å forsøk igjen.

    Til skjemaet