Naturens eget supermateriale

Tre er et helt unikt materiale. Det lever og puster, vokser og krymper. Derfor er det litt av en kunst å produsere møbler og innredning av tre, både for produsenter og designere. Vi har snakket med Martin Johansson hos Stolab, Johanna Vuorio hos Nikari og Jonas Forsman som er frilansdesigner, om sjarmen og utfordringene ved naturens eget supermateriale.

I traktene rundt Smålandsstenar finnes det godt med skog. Gran og furu dominerer, men bøk, eik, ask og bjørk er også sterkt representert. Langs elven Nissan, ikke langt fra grensene til både Halland og Västra Götaland, ligger en fabrikk med en deilig duft som tar oss tilbake til tresløyden på skolen. På denne fabrikken har Stolab drevet med møbelproduksjon i over hundre år.

– Tre er noe som alltid har funnes nær mennesker, særlig for oss her i Norden. Det er ingen råvare som foredles frem i et laboratorium, men noe man faktisk kan se med egne øyne i naturen. Jeg tror det skaper en spesiell, naturlig tilknytning til materialet for oss mennesker.

Ordene kommer fra Martin Johansson. Han er administrerende direktør hos Stolab og har kanskje en enda sterkere tilknytning til tre enn den han mener finnes hos den gemene hop.

– Når jeg tar i tre, får jeg en følelse av at det er et material som fungerer mot huden. Der metall kan føles kaldt og plast litt kunstig, gir tre en varm og naturlig følelse. Hele den fysiske relasjonen til tre føles veldig god.

Fra skog til stol

Stolab har som nevnt hatt produksjon på samme sted i over hundre år, og det var ingen tilfeldighet at de havnet nettopp der. Første trinn i produksjonen av tremøbler er skogsarbeid, og i regionen rundt Smålandsstenar fantes det ikke bare godt med kunnskap, men også godt med råvarer. Trærne felles vanligvis om vinteren når det er mindre vann i treet. Dermed er det enklere å tørke og få ned fuktprosenten i materialet. Og nettopp fukt er en av de største utfordringene når man skal lage tremøbler.

– Tre oppfører seg litt som hud, det sveller når det trekker til seg vann. På en bordplate som er 1 meter bred, kan målet skille 1 cm mellom sommer og vinter. Eller ta for eksempel stolen Lilla Åland. Hvis en dreid detalj på ryggstøtten er for fuktig når den blir montert, tørker den når stolen settes innendørs i tørr luft. Dermed blir tredetaljen til slutt for liten, slik at den plutselig ikke passer lenger.

Etter felling lufttørkes treet, og i mange tilfeller plasseres det i tørkeovn for å komme ned i en fuktprosent på 7% – som er standarden for møbelproduksjon.

– Det er en viktig og ganske risikofylt prosess der man må ha is i magen. Hvis man påskynder tørkingen, kan det føre til misfarging og sprekker.

Neste trinn er å sage opp materialet i mindre biter som kalles emner. Det er disse emnene som deretter sages, freses og bearbeides for til slutt å bli bestanddelene i et produkt. Det er her trefabrikantenes aller største fiende begynner å luske i kulissene. Denne fienden er den rake motsetningen til fukt, nemlig ild.

– Det alle som jobber med tre er mest redde for, er brann. Hauger med sagflis eller virvler av trestøv skaper stor antenningsfare. Vi må jobbe hardt i fabrikken for å holde arbeidsmiljøet trygt og ordentlig. Stolab har overlevd to verdenskriger og mange globale økonomiske kriser, men brann er og har alltid vært den største trusselen.

Forskjellige treslag, forskjellige egenskaper

Hvilket treslag man velger å jobbe med, kan ofte være kulturelt betinget, sier Martin, særlig lenger bakover i tiden, da mange av dagens tremøbelprodusenter startet sin produksjon. Hvis en fabrikk lå nær en barskog, var det møbler av furu eller gran som ble produsert på fabrikkgulvet.

– Hos Stolab kommer vi fra en tradisjon av bjørk. Vi har hatt produksjon i Sverige helt siden starten, og mange sagbruk i nærheten av oss jobbet med bjørk, så dermed falt det naturlig. Massiv bjørk går utmerket an å overflatebehandle med forskjellige farger, og treslaget har lenge vært en favoritt hos mange, ikke minst i offentlige miljøer. Det er et seigt, middels hardt treslag som er elastisk, og du kan bruke små dimensjoner og likevel få et holdbart materiale. Det er lettørket og lettlimt, men har en tendens til å deformeres ved visse former for bøyning.

Etter hvert som Stolab har utviklet sortimentet, har andre tre-slag blitt introdusert i produksjonen. Alle med sine individuelle egenarter.

– Eik er for eksempel tungt, sterkt og hardt med ordentlig god slitestyrke, men tørker langsomt og må ofte limes nøye. Hvilket material som velges, styres av hvilket produkt som skal produseres. Til en bordplate eller noe annet som er nødt til å være stabilt og slitesterkt, kan eik være perfekt. Men til en wienerstol kan ask derimot være et bedre alternativ, fordi det er enklere å lage buede profiler av enn både eik og bjørk.

Treverk fra ett og samme tre kan også være forskjellig. Martin pleier å sammenligne treråvare med kjøttdyr og forklarer at selv på den økologiske, grønnbeitende kua finnes det både biff og kjøttdeig. Denne sammenligningen dekker også Stolabs gjenbruksarbeid for å skape nyproduksjon på en bærekraftig måte:

– Vi vil jo bare bruke biffen. Noen kan kanskje tenke at «tre er tre», men det er store forskjeller. Denne tankegangen går igjen i gjenvinningen vår. En restaurant kaster ikke en biff som blir til overs, men lager tartar eller noe annet av den. På samme måte bruker vi restematerialer som har blitt til overs, og lager noe nytt av dem.

 

 

Nordisk håndverkstradisjon

Vi forlater Smålandsstenar for en stund og forflytter oss drøye 80 mil nordøstover, tvers over Østersjøen til det sørvestlige Finland og den lille byen Fiskars. Her, i landets eldste maskinverksted, holder Nikari hus med en kombinasjon av tradisjonelt håndverk i tre og moderne design.

Nikari ble startet i 1967 som et enmannsverksted drevet av en av Finlands mest kjente møbelsnekkere gjennom tidene – Kari Virtanen. Han var utdannet tradisjonell snekker og formet bedriftens fremtid i nært samarbeid med de to første kundene sine: arkitektikonet Alvar Aalto og en av de ledende personlighetene innenfor finsk designhistorie, Kaj Franck. Kombinasjonen av tradisjonelt håndverk i massivt tre og det nyeste innen design og arkitektur ble straks en del av bedriftens filosofi. Siden den gang har Nikari vokst til å bli en av Nordens ledende produsenter av møbler og innredning i tre, og samtidig en utdanningsinstitusjon og verner av nordisk snekkerhåndverk.

– Utover håndverk og moderne design har filosofien vår alltid vært dypt rotfestet i bærekraft og opplæring – å produsere produkter med minimal miljøpåvirkning og holde håndverkskunnskapene levende i den moderne verden, forteller Johanna Vuorio, administrerende direktør hos Nikari.

Samarbeid utenfra

Jasper Morrison, Louise Campbell, Alfredo Häberli og Harri Koskinen. Det er bare noen av navnene som finnes på den imponerende listen over designsamarbeid hos Nikari. Mange av bedriftens produkter er designet av eksterne formgivere, der langt fra alle har forkunnskaper om tre som material. Dette kan være en stor utfordring for både produsent og designer, men også noe som kan gi eksepsjonelle resultater, mener Johanna:

– Tre er et levende materiale, og designeren må respektere egenskapene, styrkene og svakhetene. Det er nødvendig å ta hensyn til fysiske lover for å kunne skape et funksjonelt produkt. Når en dyktig og dedikert designer forstår det, kan sluttresultatet bli virkelig inspirerende, og kanskje til og med en klassiker. Vi verdsetter fagpersoner som forstår materialet og kan designe produkter som varer i tid, både teknisk og estetisk.

Tidløst går foran trend

Akkurat den etiske delen av interiørdesign er som kjent et område der trender og mote kan veksle kraftig fra år til år. Det klassiske utseendet som møbler av tre mange ganger har, beskrives ofte som tidløst. Og hos Nikari legger man ikke alt for mye vekt på at designet skal matche en bestemt trend, selv om det naturligvis skal føles moderne.

– Det handler mer om at vi er nysgjerrige og interessert i å forbedre de kolleksjonene vi har. Ved å samarbeide med forskjellige talentfulle designere om å lage noe som er litt bedre enn det vi har sett tidligere, håper vi å skape produkter som er tidløse. Produkter som passer godt i forskjellige omgivelser fra forskjellige tidsepoker, og som kan brukes i århundrer frem-over, sier Johanna og fortsetter:

– Vi har også merket at håndverkstradisjonen i vårt område har en tendens til å tilføre noe ekstra til produktene. Det kan være bøyningsgraden på et hjørne eller sammenføyningen av under-
stellet på et bord. Små detaljer som henviser til den nordiske håndverksarven.

Et materiale i tiden

Kanskje er det denne nordiske håndverksarven sammen med nærheten til skogen som Martin Johansson snakker om, som har gjort produkter av tre så populære og verdsatt i Skandinavia? Johanna opplever at trematerialenes popularitet stadig stiger. De senere årene har denne populariteten også spredt seg til breddegrader lenger fra polarsirkelen og dette går ofte hånd i hånd med økt interesse for bærekraft.

– Det virker som om det er en voksende interesse for naturmaterialer og fornuften i å bruke disse over hele verden. Vi er glade for at flere og flere bygger mer bærekraftig i nært samarbeid med arkitekter for å skape naturlige, sunne og komfortable miljøer på kontorer, skoler, hoteller, restauranter… ja, over alt, egentlig! Kanskje er tiden for rask, syntetisk interiør som slites ut og kastes en gang i året, gradvis over, og at vi i stedet konsentrerer oss om gjenvinning og bare pusser opp når det er nødvendig.

 

 

En designers synsvinkel

Hittil har reisen vår gitt oss perspektiv på produksjon og hvordan produsenter ser på materialet, men hvordan er det for designerne å jobbe med tre? For å få svar på dette setter vi kursen tilbake til Sverige og lander i Gøteborg. Her ligger Jonas Forsmans designstudio, der han skaper produkter som forener form og funksjon, og der han gjerne jobber med tre.

En rask titt på Jonas’ portefølje sladrer om en imponerende allsidighet. Alt fra sofaer og stoler til brannslukningsapparater og babymonitorer har vært innom studioet. Listen over samarbeid er lang og inneholder blant annet navn som Moooi, Housegard og Innermost. Det samme gjelder listen over utmerkelser, som blant annet inneholder mange Red Dot Awards. Akkurat nå er han aktuell med stolen Zoe for EFG og en lenestol, begge med tre som hovedmateriale.

– Jeg startet faktisk karrieren min med tre, kan man si. Som liten er tre ofte det første materialet man får jobbe med. Jeg spikket massevis av smørkniver i yngre dager, ler Jonas og fortsetter:

– Det ble også mye snekring mens jeg gikk på Stenebyskolan. Man må jobbe mye med tre for å få en følelse for hvordan materialet fungerer. Det har sin egen vilje, og man må være venn med treet, la det være med og bestemme.

Designprocessen

For Jonas, som også har bakgrunn innenfor industridesign, handler prosessen ofte om å jobbe «innenfra og ut», spennende former kommer fra smarte funksjoner. I denne strategien handler det om å bruke materialer som passer til oppgaven.

– Dette har styrt meg over til tre mange ganger, fordi det er et fleksibelt materiale med mange fordeler. I tillegg til det rent utseendemessige gir tre meg en større mulighet til faktisk å utføre tester og lage prototyper selv, enn det andre materialer gjør. Treprodukter utvikler dessuten sjel med årene, slik at merker kan bli til minner. Det er en stor grunn til at jeg vil jobbe mer og mer med tre. Produktene får et langt liv og en mer ekte følelse jo lengre tid som går.

Allsidigheten i Jonas’ arbeid har gitt ham erfaring med mange forskjellige typer material. Selv om grunnstrategien i designprosessen ser lik ut, uansett om det gjelder tre, plast, metall eller noe annet, finnes det visse deler i tilnærmingsmåten som skiller seg ut når førstnevnte kommer inn i bildet.

– Med tre er det litt lettere å hente inspirasjon fra tradisjonelle, klassiske møbler. Jeg vet at produktet kommer til å se fint ut og holde om 30 år også, så dermed forsøker jeg ofte å satse på et mer tidløst design. Med tre har jeg også en tendens til å bli mer detaljorientert og ønsker å legge omtanke i hver eneste liten detalj.

Men med et materiale som ikke bare lever, men dessuten har en egen vilje, dukker det også opp utfordringer i løpet av arbeidet.

– Det er ikke mulig å løse absolutt alt med tre. Alt for tynne detaljer og alt for krokete smådeler går ikke, da må man kombinere med andre materialer. Det er heller ikke mulig å få til en ordentlig god polstret følelse. Det er jo en viss svikt i treet, men vil man ha det mykere, må man bruke tekstiler.

Jo flere materialer, desto større utfordringer

Disse utfordringene var i høyeste grad til stede under formgivningen av lenestolen Evo, som ble presentert på messer i vår. Lenestolen er konstruert med en solid treramme der det er spent en strikket tekstil over setet for å gi økt komfort. For å feste tekstilen trengtes det små metalltråder som det ikke var mulig å produsere i tre.

– Utgangpunktet var tanker om bærekraft, og dermed føltes tre naturlig. Jeg ville at lenestolen skulle oppleves som et møbel i tre, med en komfortabel følelse uten polstring. Utfordringen ble da å finne naturlige måter å kombinere materialene på. Hvordan spenner jeg opp tekstilen? Hvordan holder jeg den spent over lang tid? Hvordan kan jeg få til et pent møte mellom metall, tekstil og tre?

Mange forskjellige materialer betyr også et komplekst samarbeid med forskjellige leverandører og fabrikker, samtidig som det kan gjøre gjenvinning vanskeligere. Dette er Jonas nøye med:

– Jeg vil prøve å minimere antall materialer og samtidig isolere dem. Det er viktig at trerammen får være for seg, metallene for seg og så videre, slik at det blir mulig å ta fra hverandre produktet og gjenvinne hvert eneste materiale for seg.

 

 

En lys fremtid

Når Jonas, Johanna og Martin avslutningsvis blir bedt om å se fremover, er de enige: fremtiden for tre som innredningsmaterial ser lys ut. Alle tre har lagt merke til en positiv trend og mener at tre er helt i tiden. Ut fra et produsentperspektiv er den største utfordringen å sikre råvareleveringen slik at det er mulig å få tak i godt tre, sier Martin. Stor etterspørsel etter bygge- og konstruksjonsmaterialer av tre i Sverige og resten av Europa har ført til at det blir færre og færre sagbruk som driver med løvtrær:

– Det kan skyldes at vi er så få produsenter av løvtremøbler i Sverige i dag. Men selve synet på tre hos forbrukere blir bare mer og mer positivt. Det ser vi ikke minst ved at vi maler produktene våre stadig sjeldnere og i stedet lakker eller oljer dem. Det virker som om mennesker ønsker å føle nærheten til trærne igjen, sier Martin.

Johanna har også merket den positive trenden, og i hennes fremtidsvisjon står bærekraft og omtanke for miljøet sentralt. I en slik visjon står naturligvis et naturmaterial som tre sterkt:

– Jeg håper vi kommer til å få se kloke, langsiktige løsninger i bygge- og innredningsbransjen, der bruk og gjenbruk av naturmaterialer skjer på en smart måte. Tre og den naturlige egenskapen det har til å ta opp karbondioksid fra atmosfæren er perfekt å bruke i bygninger og møbler som kan brukes i flere århundrer fremover. Sunne miljøer, naturlige materialer og arkitektur i menneskelig skala er interessante muligheter for fremtiden, avslutter Johanna.

Miljøet er i fokus hos Jonas også, og han er enig med bransjekollegene sine: fremtiden for tre som innredningsmateriale ser lys ut, ikke minst hvis vi ønsker å ha et bærekraftig samfunn:

– Tre har vært i oppgang i mange år, og jeg har vanskelig for å se at det skal endre seg. Når samfunnet blir mer og mer opptatt av miljø og klima, blir tre et naturlig valg. Tenk bare, et såpass sterkt og formbart materiale som samtidig sluker karbondioksid – vår verste miljøsynder. Hvis dette materialet hadde blitt oppfunnet i dag, ville man knapt tro det var sant!

La oss kontakte deg

Skriv inn opplysningene dine nedenfor, så tar vi kontakt med deg.

    Takk for din henvendelse

    Vi kommer tilbake til deg så snart som mulig.

    Til skjemaet
    Oops

    En feil har oppstått, vær vennlig å forsøk igjen.

    Til skjemaet